En gründer med Founder’s syndrome må jobbe hardt for å løse sine utfordringer, og om nødvendig søke hjelp. Men hvilken type hjelp bør gründeren søke? Og hva blir konsekvensene dersom utfordringene ikke løses?
Vi har tidligere skrevet om hvordan styret, aksjonærene eller rådgivere kan løse utfordringen hvis gründeren har utviklet Founder’s syndrome. Vi forutsetter da at gründeren også er daglig leder, slik det typisk er i tidligfaseselskaper.
Men hva kan og bør gründeren selv gjøre?
Forstår ikke…eller vil ikke?
Founder’s syndrome kan deles inn i to typer, som krever ulik behandling.
Det ene er hvis gründeren faktisk ikke forstår hva som ikke fungerer og hva som må til. Folk er gjerne negative til ting de ikke forstår, og for en gründer som skal ta selskapet over i en ny fase kan det være flere områder han/hun ikke har særlig kunnskap om. Med manglende kompetanse kan ting bli for overveldende og skape så stor usikkerhet at gründeren ikke klarer å si ja til å gjennomføre ting.
En nøkkel her vil være at gründeren lærer seg det han/hun mangler av kunnskap og med det fjerner usikkerhet.
Det andre tilfellet er at gründeren faktisk forstår de ulike scenario og konsekvensene av disse, men at han/hun ikke vil gjennomføre det som må til.
Her er det en ren mental utfordring. Gründeren opplever det å gjøre tiltakene som veldig negativt og har utviklet en frykt som setter selskapet i en vanskelig situasjon.
Styre og aksjonærer må naturligvis bidra i den grad de kan, men ettersom en med Founder’s syndrome har sluttet å lytte til råd fra andre vil det som regel være vanskelig – om i det hele tatt mulig – å bidra nevneverdig for disse aktørene.
Kanskje er løsningen å snakke med en erfaren gründer, psykolog eller en god venn – som gründeren ikke ser på som rådgiver, og derfor med større sannsynlighet vil ta til seg råd fra?
Uansett om årsaken er manglende forståelse eller uvilje, er gründeren selv inne i en negativ spiral. Det tar tid både å heve kompetansen og å jobbe med det mentale, og tid er noe tidligfaseselskaper ikke har mye av. Kapitalen er typisk lav, selskapet går gjerne med underskudd, og det kan komme konkurrenter på banen.
I tillegg må man regne med at ansatte/samarbeidspartnere/aksjonærer blir misfornøyde når det ikke er fremdrift i selskapet, noe som lett kan skape dårlige samarbeidsforhold og gjøre at nøkkelpersoner eller viktige partnere forsvinner. I så fall blir selskapet satt minst ett skritt tilbake.
Slik blir resultatet
Det kan være vanskelig å vite hva som skal til for å løse utfordringen med en gründer som har utviklet Founder’s syndrome, og det er gjerne store forskjeller fra selskap til selskap. Konsekvensene ved ulike utfall er derimot lett å se for seg:
- I selskaper hvor gründeren eier/kontrollerer mer enn halvparten av aksjene og ikke klarer å se en god løsning/ikke vil gjennomføre denne, kommer selskapet med all sannsynlighet til å mislykkes. Gründerens visjon blir aldri realisert.
- Hvis gründeren eier/kontrollerer mindre enn halvparten av aksjene, kan andre aksjonærer om nødvendig tvinge gjennom en løsning. Det vil med all sannsynlighet innebære å sette inn en ny leder; gründeren bør heller ikke forvente å ha noen plass i organisasjonen. Men det bør være gode muligheter for at gründerens visjon blir realisert.
En gründer med Founder’s syndrome har derfor stor egeninteresse i å løse opp knuten. Sannsynligheten for å få til det vil være større jo bedre forberedt gründeren er. Hva han/hun skal gjøre dersom en slik situasjon oppstår er derfor blant de aller viktigste spørsmål de som vurderer å bli gründere bør stille seg.
#FoundersSyndrome #gründer #startups